Tartuffe
Category:
Av:
Molière
Bearbeidet av:
Rolf Alme
Regissør, scenograf og kostymedesigner:
Rolf Alme
Dramaturg:
Nina Godlibsen
Lysdesigner:
Trygve Andersen
Koreograf:
Dennis De Visscher
Maskør:
Jill Tonje Holter
Musikalske arrangmenter:
Anders Brunvær Hauge
Medvirkende:
Anders Dale,
Espen Hana,
Mette Arnstad,
Even Stormoen,
Oddrun Valestrand,
Ragnhild Tysse,
Marianne Holter
Foto og visuelt uttrykk:
Stig Håvard Dirdal
LES MER
About
En retrosmart komedie
Budskapet i Molières komedie ”Tartuffe” fra 1665, 1667 og 1669 er seriøst nok. Komedien måtte skrives om to ganger før den franske kong Ludvig XIV tillot stykket, til den katolske kirkes ilske protester og utvetydige trusler. Kampen om den rette tro var intens i et nylig reformert Europa, og geistlige tær er ikke blitt mindre ømme på 350 år. Religiøs ekstremisme er seriøst, og brennaktuelt.
Så når Rolf Alme gir oss Tartuffe i en ellevill, absurd tegnefilmlek, er det ikke fordi han vil dempe angsten for det ekstreme, men heller fordi det er sånn tabuene kan avkles og vises fram i all sin forrykthet.
I Tartuffe får vi se at fortiden fremdeles er aktuell. Molières Tartuffe er en liten smålig mann som bruker sin makt for å tuske til seg det han vil ha. Det handler om begjær, sex og kontroll – og om hvordan religion kan misbrukes til å få uinnskrenket makt over uskyldige mennesker. Rolf Alme har renovert stykket fra 1669 og Tartuffe anno 2018 har blitt en retrosmart komedie.
Tartuffe er komedien om den lettere hysteriske Orgon, hans unge og litt for intelligente kone Elmire, hans mer enn giftemodne og naive datter Mariane og hennes eksentriske forlovede Cléante, hans koleriske og syngende mor Madame Perneille, og familiens tilsynelatende transgender stuepike Doirine. Til denne typiske franske familien kommer den religiøse maktsyke ekstremisten og hykleren Tartuffe og skaper hysteri, kaos og terror.
Det finnes knapt en mer effektiv måte å fastholde undertrykkelse på enn å gi den en religiøs begrunnelse. Og i dagens samfunn opplever vi fremdeles at religion i aller høyeste grad kan benyttes som et kynisk maktinstrument. Både kristendommen og islam baserer sin makt og fascinasjon på frykten for å havne i Helvetet og ikke minst ønsket om å komme til Paradiset. Det er denne religiøse fanatismen Molière beskriver så klart i sin komedie og som Rolf Alme skal undersøke i forestillingen.
Med inspirasjon fra både animasjonsfilmer og slap-stick komedier samt islett av elementer fra ”Little Britain” og ”Monty Python” kan publikum se frem til en retrosmart komedie fra 1669.