04:48 Psykose
Category:
Oversatt av:
Jon Fosse
Regissør:
Eline Arbo
Scenograf og kostymedesigner:
Katja Ebbel Fredriksen
Musikalsk ansvarlig:
Thijs van Vuure
Lysdesigner:
Karl Oskar Sørdal
Dramaturg:
Michael Evans
Maskør:
Jill Tonje Holter
Medvirkende:
Ragnhild Tysse,
Ingrid Unnur Giæver,
Svein Solenes
Forestillingsfoto og visuelt plakatuttrykk:
Stig Håvard Dirdal
Forlag:
Nordiska Aps
LES MER
About
Ønsket om å bli elsket
04:48 – det er ulvetimen hvor depressive mennesker er mest sårbare, men også mest årvåkne. Iallefall i følge den den britiske dramatikeren Sarah Kane. Og hun visste hva hun snakket om. Hun skrev nemlig stykke 04:48 Psykose kort tid før hun tok selvmord kun 28 år gammel.
Tross det tragiske emnet er 04:48 Psykose preget av en skremmende poetisk klarhet og gir et nyansert bilde av et menneskelig sammenbrudd. Det er teater som dirrer av personlig erfaring.
«Det er meg selv jeg aldri har møtt, hvis ansikt er klistret fast på undersiden av mitt sinn» skriver Sarah Kane. I stykket pendler kvinnen vi møter mellom sine ulike identiteter – en fiktiv fortid som ung jente, en faktisk nåtid som en 28 årig kvinne og en fiktiv fremtid som en 40 år gammel mann. Vi tar del i hennes indre konflikter og opplever både kaotisk fortvilelse og kynisk skarphet.
04:48 Psykose handler om å være menneske i vår moderne verden: Vårt ønske og håp om å elske og bli elsket og de destruktive mekanismene vi fanges i. Og hun er hard ved seg selv denne kvinnen, som er trøtt av å håpe, men som likevel er fanget i sitt eget spinn – av nettopp – håp. Forestillingen handler på den måten både om selvmord og om kjærligheten til livet, og især om den evige menneskelige lengselen etter å etterlate seg et spor.
Psykose 04:48 er rå sjokk-poesi og en fortelling om sinnets skrøpelighet, smertens tilstand og et moralsk oppgjør med en verden hvor det kan være vanskelig å finne fotfeste og leve opp til kravene. Den er like enkel som den er komplisert og er et vakkert testamente fra en desperat og poetisk kunstner.