Gå til Rogalandteater.no

ÅRSBERETNING FOR 2018

Rogaland Teater har i 2018 hatt et år med et omfangsrikt kunstnerisk program og med en betydelig økning i avviklede forestillinger. Teatret tilrettela for et år med stor variasjon i repertoaret og kunne by på både tungvektere som Ibsen, Hamsun, Molière og Shakespeare, nyskrevet dramatikk ført i pennen av blant andre lokale krefter og gjensyn med publikumsfavoritter fra tidligere år. Gjennom hele året har Rogaland Teater laget teater som har sørget for berøring, begeistring, bredde og kvalitet. Dette har ført til solide egeninntekter og høye publikumstall.

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å formidle teater av høy kunstnerisk kvalitet til regionens innbyggere. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. Rogaland Teater utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tildelingsbrev. Teatret opererer i dag med en strategiplan som er gjeldende fra 2017–2019. Målene i denne strategiplanen er også gjenstand for årlig rapportering til departementet. Styret er godt fornøyd med måloppnåelsen i 2018.

Fotografi: Trollmannen fra OZ
ØKONOMISKE FORHOLD

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2018 ble kr 119,6 millioner mot kr 112,0 millioner i 2017. Av dette var egeninntektene kr 26,9 millioner mot kr 21,8 millioner i 2017.

Det har blitt inntektsført kr 1 657 000 i gaver og kr 557 000 i gaveforsterkningsmidler i 2018. Midlene er blitt forvaltet i samsvar med vilkårene gitt i «Gaveforsterknings-ordningen for kunst- og kulturformål» (KKD, 17.12.15).

Sum driftskostnader ble kr 117,9 millioner mot kr 108,5 millioner i 2017. Årets resultat viser overskudd på kr 0,3 millioner. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2018 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 10,6 millioner mot kr 10,0 millioner i 2017.

Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007–2008; «Bak kulissene»), eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2016. En betydelig del av vedlikeholdsetterslepet som har blitt påpekt i rapportene, har blitt utbedret, men vedlikeholdsbehovet i teatrets gamle bygg er utfordrende.

I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, besluttet styret i 2013 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2018.

I rapporten fra kvalitetssikringen av teatrets konseptvalgutredning (KVU) om framtidig teaterbygg (Atkins, 19.01.18) gis følgende beskrivelse:

«Dagens teaterbygg har vært gjennom en rekke om- og påbygninger for å tilpasse seg endring i regelverk og nye behov som har oppstått over tid, og teaterhuset har mange bygningsmessige løsninger som over tid har redusert teatrets funksjonalitet. Som en konsekvens av dette er dagens teaterproduksjon mindre effektiv enn hva den ville vært i et nytt teater.

Rogaland Teater bærer preg av et vedlikeholdsetterslep. Dette behovet er dokumentert gjennom en teknisk tilstandsanalyse. Vurderinger gjennomført av Rogaland Teater viser at den påkrevde rehabiliteringen vil utfordre eksisterende areal. En potensiell konsekvens av dette er at arealene som i dag inngår i Intimscenen og Kjellerteatret må omdisponeres til tekniske anlegg og føringsveier. Dette innebærer at det minimum av kostnader som er lagt til grunn i KVU-en, ikke vil være tilstrekkelig til å opprettholde kapasiteten over tid.»

Styret er enig i rapportens beskrivelse av byggets tilstand.

Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

  • Ca. 77% av driftsinntektene i 2018 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på omtrent samme nivå i kommende år.
  • I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende kr 6,8 millioner og kr 26,3 millioner (pr. 31.12.18). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
  • Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.
  • Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr 1,6 millioner. Driftsresultatet var på kr 1,7 millioner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger, avskrivninger mot tilskudd, økning av pensjonsmidler og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr 329 384 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.

ÅRETS PROGRAM

I et kontrastrikt og mangfoldig samfunn er det viktig for Rogaland Teater å legge til rette for, og fremme, en stor bredde av stemmer og tilbud. Med innføring av repertoar­modellen var målet en vinn-vinn-situasjon: et bedre og bredere tilbud til publikum, og en bedre økonomi for teatret. Gjennom hele året har Rogaland Teater sjonglert med mange baller i luften, flere produksjoner har blitt holdt i live lengre, og publikum har fått en større teaterpalett å velge fra. Vi har økt mangfoldet samtidig som vi har økt antall viste forestillinger, uten at det har gått på bekostning av teatrets kunstneriske ambisjoner. Samtidig er det gjennom disse endringene også blitt tydeligere at de allerede krevende begrensningene i både antall seter, lagringsplass og produksjonslokaler gjør det vanskelig å utvide repertoaret ytterligere.

Fotografi: Tartuffe

VÅREN

Først ut i 2018 var Det tusende hjertet som spilte ekstraforestillinger for fulle hus i januar. 15 fulle hus på Hovedscenen ble fasiten for gjestespillet Etterlyst: Jesus med Bjørn Eidsvåg og Svein Tindberg. Fullbooket var også Viste Strandhotell da vi fulgte opp med ungdommelig pågangsmot og saftige grøss i Ungdomsteatrets forestilling Viste Beach Club. Det var også kø i billettluka da vi i februar la til rette for den retrosmarte komedien Tartuffe av Molière. Hedda Gabler trådte inn i rampelyset igjen og fikk premiere på Hovedscenen samme måned. Ibsen ble det også for våre yngste publikummere. De fikk blant annet en egenprodusert Hedda for kids i rekken av Lørdagsgodt-arrangementer denne våren.

Mars var måneden for kortreist kunst. Vegar Hoel kom tilbake på teatret og spant mørke tanker fra kjellerdypet i Kjellermenneske. Emilie Hetland var enda et navn fra egne rekker som vi ønsket varmt velkommen tilbake etter noen år i det store utland. Hun kom til Intimscenen med selvskrevet forestilling i Nære relasjonar.

I april fikk vi et gledelig gjensyn med Orlando. Forestillingen var også teatrets gjestespill under Heddadagene og spilte for fulle hus og et begeistret publikum på Nationaltheatrets Hovedscene. Samme måned ble både Chaplin: Diktatoren og Indianeren satt opp på ny på vår egen Hovedscene.

I mai fikk publikum oppleve ny norsk dramatikk da Knausgårds Om våren ble iscenesatt for første gang på en teaterscene. Urpremiere var det også da vi kunne ønske velkommen til 3. august 1964. Teatersjef Arne Nøst hadde ønsket å sette opp en forestilling med Gretelill Tangen i hovedrollen og gjennom en rundhåndet gave fra Sandnes Sparebank sitt gavefond fikk Nøst sitt ønske realisert. Teatersjefen hentet inn lokale kunstneriske krefter. Tore Renberg skrev manus, Arild Østin Ommundsen stod for regi, og Thomas Dybdahl komponerte musikken. Med på laget var også skuespiller Mareike Wang, som er Gretelills makker på scenen.

På tampen av vårsesongen mottok Barne- og ungdomsteatret en raus gave fra Odd Fellow, som barn i hele regionen får nyte godt av. Barne- og ungdomsteatret fikk tilgang til deLillos sanger, som stykket er bygget rundt, og resultatet ble en take away-forestilling. Tøff i pyjamas skal spille for barn på Stavanger Universitetssykehus og på teatret i løpet av de neste to årene.

Vi avsluttet vårsesongen med å offisielt åpne sommeren med Sommerteater i Geoparken. Der fikk vi bli med på en fartsfylt reise Jorden rundt på 80 dager.

Fotografi: Hedda Gabler
Fotografi: Pan

HØSTEN

Teatersjef Arne Nøst kunne i august presentere sitt aller siste program på Rogaland Teater. Først ut var Statsteatret og deres åttende episode i Norgeshistorien. De var kommet til 1980 – tiåret da lønnsomhet, emisjon, korrupsjon, innsidehandel og «milking the cow» ble en del av vokabularet. I august fikk teatret også besøk av våre danske venner fra Mungo Park. De har gjestet oss tidligere med Den allersidste dans og Kvinde kend din krop, men denne gangen kom de med H.C. Andersens samlede eventyr i bagasjen.

En annen stor dramatiker som stod på programmet var Shakespeare, i regi av påtroppende teatersjef Glenn André Kaada. Han ga seg i kast med tidenes mest kjente kjærlighetstragedie – Romeo og Julie.

Det sprudlet av liv, lekenhet, humor og musikk da medvirkende fra Barne- og ungdomsteatret tok oss med til det fargerike landet Oz i den kjente musikalen Trollmannen fra Oz.

Publikum fikk oppleve nok et gjestespill i Cristian Ceresolis lattervekkende, poetiske og sjokkerende monolog Dritt // La Merda.

Forestillingen har blitt et globalt fenomen og i høst gjestet forestillingen Rogaland Teater med Helga Guren på scenen.

I 04:48 Psykose fikk vi stifte bekjentskap med den britiske dramatikeren Sarah Kane. Hun skrev 04:48 Psykose kort tid før hun tok selvmord kun 28 år gammel. Stykket er preget av en skremmende poetisk klarhet og gir et nyansert bilde av et menneskelig sammenbrudd.

Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig har gjort Arne Garborgs nasjonalepos Haugtussa om til en eksplosiv og suggererende forestilling, som har høstet glitrende kritikker, og i høst kom forestillingen til Rogaland Teater. I høst tok også Nøst selv tak i en annen av våre store dramatikere og gikk i dybden på Hamsuns ikoniske verk Pan. Arne Nøst var selv ansvarlig for regi, scenografi og musikk.

I løpet av høsten fikk vi også gledelig gjensyn med 3. august 1964, Om våren, Lørdagsgodt, og ikke minst A Christmas for Carol.

PUBLIKUMSUTVIKLING

Teatrets positive publikumsvekst har fortsatt inn i 2018. Fasiten for 2018 var 29 produksjoner, hvorav tre gjestespill, en konsert, fem samarbeidsproduksjoner, tre take away-forestillinger og 17 egenproduksjoner. Dette er en liten nedgang, på tre produksjoner, fra året før da vi presenterte 32 produksjoner. Til gjengjeld hadde vi en stor økning i antall viste forestillinger. Totalt ble det vist 611 forestillinger i 2018 mot 522 i 2017. Især publikums-tallene viser at den store aktiviteten på våre scener har gitt resultater. Det ble innløst totalt 104.333 billetter i 2018 mot 88.891 billetter i 2017.

Med introduksjonen av Dramakortet i 2016 har vi sett en jevn stigning i antall solgte Dramakort og dertil hørende billetter. Det har resultert i at vi har tilegnet oss et stort, lojalt og nysgjerrig publikum som bruker teatret hyppig. Ved utgangen av 2018 var det 3222 aktive Dramakortholdere. Det vil si en økning på 1000 Dramakort mot 2017. I snitt dro hver Dramakortholder kortet ca. 8 ganger i 2018 mot ca. 9 ganger i snitt i 2017.

Vi opplevde en økning i antall Dramakortbilletter på 11931 billetter fra 2017 (10977 billetter) til 2018 (22754 billetter). Dette innebærer at teatret ikke bare har doblet antall besøk blant dramakortholderne, men at også det øvrige publikumsbesøket har økt med ca. 5% i 2018.

Nytt av året var Teatersalong. Dette er et konsept til alle som ønsker mer stoff knyttet til ulike forestillinger. På Teatersalongen undersøker vi tendenser og tematikker knyttet både til teatret, forestillingene og samfunnet vi lever i. Teatersalongen ble meget godt mottatt av publikum, som fikk møte skuespillere, regissører, dramatikere og debattanter i en upolert samtale på teatrets ulike scener.

Næringslivssamarbeid
Teatrets samarbeid med næringslivet har stor betydning for publikumsutviklingen. Oppgangen i markedsutviklingen vi så i 2017 har fortsatt i 2018, men næringslivet er fremdeles noe tilbakeholdende og forsiktige. I forhold til ordinært næringslivssamarbeid har det vært en liten økning i kjøp av billetter i 2018 sammenlignet med 2017. Teatret gikk inn i 2018 med fornyede avtaler på alle de store sponsorkontraktene. I løpet av året er også avtalen med Viking fotball og Sørmarka Arena fornyet. Begge disse sponsorene gir viktige nettverk og gode arenaer til å fremme teatret i nye målgrupper. Vi inngikk to nye avtaler på støttespillernivå i 2018: Hove West og Bouvet. Dermed går vi inn i 2019 med to flere sponsorer som er en utvikling i tråd med teatrets sponsorstrategi.

Fotografi: Romeo og Julie
SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR

Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar. Teatret respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner, i all vår virksomhet. Dette følger vi også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere/sponsorer. Teatret respekterer og bidrar til et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder og –rettigheter ivaretas. Teatret slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner. Rogaland Teater AS har retningslinjer og rutiner for å hindre korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner. Virksomheten skal i minst mulig grad ha negativ innvirkning på det ytre miljø. Dette gjelder også ved valg av leveranser fra underleverandører.

LIKESTILLING

Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 60% kvinner og 40% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr. 31.12.18) består av tre kvinner og seks menn. Styret ved teatret består av tre kvinner og tre menn (pr. 31.12.18). Styreleder er kvinne.

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.

STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON

Det har blitt avholdt totalt syv styremøter i 2018. Arne Nøst sin åremålsstilling som teatersjef ble avsluttet 31.12.18.

Pr. 31.12.18 hadde teatret 88 fast ansatte, hvorav 12 på deltid. I tillegg hadde teatret 36 faste ekstrahjelper, i hovedsak tilknyttet bar- og kafévirksomhet og BUT-klubben.

HMS/ARBEIDSMILJØ

Fravær pga. egen sykdom har i 2018 vært på 4,9%. Tilsvarende tall i 2017 var på 2,7%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 2,4 % og korttidsfravær på 2,5%.

På tross av negativ utvikling i sykefraværet er teatret innenfor målsatt sykefravær på 5%. Det har vært registrert ett arbeidsuhell i 2018 som har medført sykefravær.

FORHOLD TIL YTRE MILJØ

Virksomheten forurenser det ytre miljø i liten grad.

ANDRE AKTIVITETER

Sceneskifte – Nytt teater
Trange kår er ikke noe nytt i teatrets historie. En lang rekke tilbygg har sett dagens lys i løpet av årene, og Rogaland Teater har gjennom hele historien utnyttet sine fasiliteter maksimalt. Det stadig økende publikummet har også fått oppleve at Rogaland Teater har vokst ut av de prehistoriske kvadratmeterne ved at også publikumskomforten utfordres både i og utenfor teatersalen.

To uavhengige rapporter har slått fast at Rogaland Teater trenger et nytt teaterbygg. Den første, konseptutvalgsutredningen (KVU), så på ulike løsninger og mulige plasseringer – den andre, kvalitetssikringen (KS1), støttet konklusjonen fra KVUen og anbefalte også at teatret så på mulighetene for nytt bygg på eksisterende tomt. I den forbindelse ble Alexandria Algard og hennes arkitektkontor hentet inn for å vurdere begrensningene og mulighetene på tomten i Kannik. I løpet av 2018 ble også Stavanger Museum kontaktet for å se på mulighetene for en felles visjon for utbygging i området. Dette arbeidet fortsetter inn i 2019.

DISKRIMINERING

Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.

UTSIKTENE FREMOVER

Teatret kjennetegnes med et godt profesjonelt tilbud av høy kunstnerisk kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk. Teatrets varierte tilnærming med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og skaper et mangfoldig og rikt miljø på huset. Det gode arbeidet med publikumsutvikling fortsetter inn i 2019. Først og fremst gjennom å fortsatt levere scenekunst av ypperste klasse, men også gjennom konkrete markedstiltak, dialog med publikum og videreutvikling av dramakortet.

Glenn André Kaada overtar rollen som teatersjef fra 1. januar 2019.

Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført i 2019 gjennom prosjekt Sceneskifte. I og med at både teatret og Museum Stavanger (MUST) har pågående prosjekter vedrørende sine bygg vil organisasjonene utrede muligheten for å realisere prosjektene på det felles eksisterende tomteområdet. Et mulighetsstudie er igangsatt i samarbeid med arkitektfirmaet Helen og Hard. Arbeidet skal resultere i en grundig vurdering av eventuell samkjøring av disse to prosjektene under en felles Akropolis-visjon. Det vil si – en samkjørt utvikling av bygningsmassene på teatrets og muséets tomter med felles og/eller egne funksjoner for muséet og teatret med overordnet arkitektonisk ordning.

Resultatet av arbeidet forventes å foreligge i løpet av våren.

STYRET TAKKER

Styret vil spesielt rette en stor takk til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2018. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.

Signaturer: Årsberetning 2018